Søndag 24. mai ble jeg passasjer i min egen løpsbil da bremsene sviktet under gateløpet Classic Race Aarhus i Danmark. I en fart på 216 km/t treffer jeg en konkurrent og sender både han og meg selv i betongveggen.

CRAA - mitt favorittløp

Classic Race Aarhus har siden jeg vant over skrekken for gateløp i 2013, blitt favorittløpet. Å kjøre i over 200 km/t rundt en park midt i en stor by er en helt spesiell opplevelse og kan ikke sammenlignes med vanlige baner. Vår klasse er kun en liten del av en racing helg som stort sett handler om historiske løpsbiler.

Helgen startet veldig bra med en 8. tid på fredagens trening. Følelsen var god og bilen fungerte optimalt. Det ble en 15. tid i kvalifisering og i det første løpet var jeg dessverre involvert i en mindre kræsj i starten. Jeg endte likevel på en 16. plass og så frem til å kjøre 2 nye heat på søndag.

Det som aldri skal skje...

I det første løpet på søndag ble jeg påkjørt bakfra etter 5-6 runder. Jeg fikk teknisk flagg og måtte inn i pit sånn at teamet kunne rive av bak-fangeren. Dette resulterte i at jeg havnet bakerst i feltet, men jeg tok de andre raskt igjen på grunn av safety-car. Når feltet ble sluppet igjen lå jeg bak Bjarne Nordal. Ut på langsiden hadde jeg bedre utgang enn han og mens jeg lå bak kunne jeg tydelig se at han lukket igjen for noe forbikjørings mulighet til høyre som er det mest naturlige stedet å kjøre forbi.

Jeg tenkte at hvis jeg gikk ut på hans venstre side så kunne vi ligge side om side gjennom neste sving og så kunne jeg forsøke en forbikjøring opp bakken. Jeg går ut til venstre for Bjarne og begynner å bremse. Det skjer ingenting. Pedalen går helt i bunn. Jeg forsøker igjen men det skjer ingenting. Jeg sperrer opp øynene og foran meg ser jeg to biler og betongveggen. Jeg husker svært godt at det siste jeg ville var å treffe noen av de andre bilene. Det neste som skjer er nok helt på instinkt. Jeg drar i rattet i et siste forsøk på å gjøre noe. Nå er jeg passasjer i løpsbilen i over 200 km/t.

Video av kræsjen

Jeg forstår alvoret i situasjonen og tenker at dette mest sannsynligvis ikke ender godt. Jeg ønsker ikke å se hva som vil skje og lukker øynene. Det smeller hardt og jeg husker at jeg tenker at den smellen ikke var stor nok og at det straks vil komme en til. Det føltes som en evighet før den neste smellen kom. Den kom og var mye hardere. Begge sammenstøt opplevede jeg som ekstreme og spente hver eneste muskel i kroppen.

Da bilen stoppet helt opp gikk det noen sekunder før jeg åpnet øynene. Jeg så ned på kroppen og så at det i hvert fall så helt ut. Jeg så røyk komme fra panseret og tenkte at jeg måtte komme meg fort ut av bilen. Når beina mine treffer bakken på utsiden av bilen så kollapser jeg. Det var nok en blanding av sjokk og adrenalin. Bortsett fra litt vondt i nakken følte jeg meg overraskende bra, men ambulanse personell ville likevel kjøre meg på sykehuset. Når jeg reiste meg opp så jeg bilen til Høyer og hjertet sank. Jeg tenkte bare hva slags sjokk han må ha fått og jeg håpet det gikk bra med han. Vi ble begge kjørt til sykehuset og etter grundige sjekk ble vi begge skrevet ut.

Min mekaniker Michael og jeg dro tilbake til banen og teamet tok i mot oss. Det ble mange klemmer og jeg forsto at det hadde vært noen dramatiske sekunder for alle andre også. Det kom mange tårer der og jeg er veldig takknemlig til alle som kom bort.

Hva skjedde med bremsene?

Her velger jeg å sitere lederen i den danske serien, Peter Elgaard:

"For Mollys vedkommende er det et totalt bremsesvigt der gør at bilen ikke stopper før den rammer Høyer, selvom det naturligvis er mega uheldigt for Høyer, så var hans bil, nok årsager til at Molly slap uden skader. Molly rammer Høyer med 216 km/t. Vi ved med sikkerhed at den forreste bremsecylinder fejlede og bremsen forsat var i bund efter skaden. Vi har tidligere set samme tilfælde, men de fleste gange er det opdaget ved udluftning af bilerne. Dog er det sket på banen for både Ronnie Vestengen og Bjarne Nordahl.

Vi vil bruge tiden op til næste løb, med at gennemgå data og se på selve hovedcylinderen fra Molly bil. På Padborg Park vil komme med en redegørelse og samtidig fremlægge en plan for eftersyn, renovering af cylindere, samt hvor man skal være forsigtig når men laver udluftning..

For Molly er det vigtigt at vi alle indser, mig selv inkl., at man ikke dømmer og danne konklusioner ud fra fakta man ikke kender til. I dette uheldstilfælde var Molly chanceløs, og vi kan kun glæde os over at både Molly og Højer kunne gå fra skadestuen og ud på banen igen."

Til Stephan

Stephan, jeg kan ikke en gang begynne å forstå hva du vært gjennom. Jeg tenker mye på deg, ditt team og håper at dere midt oppi en fortvilende situasjon kan tenke på dette: Jeg skulle ønske det aldri hadde skjedd, men det har skjedd og jeg måtte oppleve en racingførers værste mareritt - å miste bremsene. Jeg er sikker på at du reddet livet mitt og for det er jeg evig takknemlig.

Massiv støtte

Ikke lenge etter jeg kom hjem til Norge på mandag begynte tlf å ringe fra norske medier. I løpet av mandag hadde jeg snakket med Drammens Tidene og VG. Tirsdag morgen våknet jeg til at både TV2 og NRK ville snakke med meg. Hele mandag og tirsdag gikk til å snakke med media og samtidig forsøke å få svar på hva som egentlig skjedde.

I tillegg viste venner og fans enorm støtte og engasjement for det som hadde skjedd og min tlf sto ikke stille et sekund. Jeg er så ydmyk og glad for all støtte, og dette viser nok en gang hvor utrolig bra bil og motorsport miljøet er. Dere er fantastiske!

En gruppe mennesker jeg kjenner godt har også startet en innsamlingsaksjon i Norge og Danmark. Uten å være helt sikre enda så tipper vi at skadene på bilen vil koste rundt 150.000,- kr. Det er MYE penger, men med små bidrag fra mange så kan det være langt mer realistisk å få bilen klar før sesongen er over. Gruppen heter ”Støt Molly Pettit” på Facebook. Tusen tusen takk til alle dere som har bidratt, og for alle meldinger, telefoner og kommentarer.

TV2 intervjuet i sin helhet

Jeg vil og jeg skal tilbake.

Molly